fredag 1. februar 2002

GUD HAR BARE ÉN MENIGHET

Ned gjennom årene har jeg vært med om relativt mange fellesmøteaksjoner. Mange steder har det virket som om det er noe som skal arrangeres fordi det er noe som har stått på programmet og som derfor bør gjennomføres. Kanskje har de lokale arrangørene også følt det som en fallitterklæring til det kristne budskap dersom man ikke kunne enes om en slik kampanje. Uansett har mange aksjoner fått en tilsynelatende halvhjertet gjennomføring.

I den senere tid har jeg derimot blitt overrasket over den enheten som er i ferd med å vokse fram de forskjellige forsamlingene imellom. Jeg skriver bevisst forsamlinger – for Gud har bare én menighet og det er ikke rart at Guds barn trekkes sammen når de søker den samme Gud og Frelser. Slik opplevde jeg det da vi søkte Gud i Trefoldighetskirken under "Bønn for Oslo", slik opplevde jeg det under fellesmøtene i Jørpeland kirke. Guds menighet roper etter hans nærvær for å vinne byen for Ham.

I Templet er vi egentlig mange forsamlinger i en forsamling. Templet i sum blir en forsamling sammen med Filadelfia, Domkirken, Centralkirken osv i det som er Guds menighet i Oslo. Det ligger en nøkkel til vekkelse i å oppdage og oppleve en slik enhet. Vi hører og leser om byer som blir forvandlet gjennom at Guds menighet samles i bønn. På framsiden ser du annonsert en video som gir et bilde av den totale forvandling som er mulig ved at Guds barn ser hva de har felles og søker Herren for å nå det samme mål.
"Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde." 
Ef 4:11-13
Det er sammen at vi kan nå den fulle vekst og få hele Kristi fylde – må Gud hjelpe oss til det også her i Templet.

Publisert i Tempelnytt nr. 2 - 2002

Ingen kommentarer: