torsdag 3. januar 2013

Å sette tonen


For lenge siden hørte jeg en historie om en amatørfiolinist som pleide å spille med på kringkastningens sendinger fra klassiske konserter. Han hadde en utfordring, og derfor skrev han til kringkastningssjefen og spurte om det var mulig å sende kammertonen før orkesteret begynte å spille. Dette ble tatt på alvor og skal visst nok være grunnen til at det ikke er uvanlig at denne delen av konserten også kommer med når det sendes fra en konsert. Det gir lyttere mulighet til først å stemme instrumentet for så å spille med.

Når jeg har valgt å lese Apostelgjerningene for å lære mer om Den hellige ånd, er det interessant å legge merke til at Lukas setter tonen med engang ved å vise til samspillet mellom Jesus og Den hellige ånd:


I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den hellige ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt.
Apg 1:1-2
Dersom det bare hadde stått: ”Jesus hadde gitt sine befalinger”, ville jeg sannsynligvis ikke tenkt over det, men det må ha vært viktig for Lukas å få fram det samspillet som mennesket Jesus hadde med Den hellige ånd. Et samspill som også kommer til uttrykk i selve evangeliet: I samme stund jublet han i Den hellige ånd (Luk 10:21)
 

Tematikken er bekreftet. Den hellig ånd er ”kammertonen” for Apostelgjerningene. Nå er den gitt, og jeg kan stemme og spille med videre.

Dagens ’manna’:

Den hellige ånd er kammertonen i Guds rike
________________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Ingen kommentarer: