Å se det usette - en effekt av Den hellige ånd?

Jeg synes det er rørende og utfordrende å lese talen til Stefanus og den virkningen den hadde på tilhørerne:

Da de hørte dette, ble de så rasende at de skar tenner mot ham. 
Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.»
Apg 7:54-56

Med ordene: "Men Stefanus", understreker Lukas den store kontrasten mellom Stefanus og tilhørerne. Igjen vektlegger han at Stefanus var "fylt av Den hellige ånd". Det er det som utgjør forskjellen: 

• Åndsfylte mennesker retter blikket mot himmelen. 
• De ser Guds herlighet. 
• De ser Jesus. 
• De løfter blikket og ser det store bildet. 
• De ser det usette, det usynlige. 

Kanskje tilhørerne ønsket å se det Stefanus så? Kanskje det var erkjennelsen av at de ikke så som gjorde vitnesbyrdet hans så provoserende? Og hvorfor så de ikke? Jeg tror utfordringen for tilhørerne var at de ville ha kontrollen og at de selv hadde satt betingelsene for å se. Med en slik innstilling er det umulig å se noe som helst av det som hører til livet med Den hellige ånd. 

Et liv overgitt til Den hellige ånd, er et liv der Han setter betingelsene. Der ønsker jeg å være i dag, og alle dager. 

Dagens 'manna':

Den hellige ånd åpenbarer det usette!

--------------------------
NB Refleksjonen er skrevet til 16. juni 2016, men er datert for å gå inn som en del av "En reise gjennom Apostlenes gjerninger"