Er det her det slutter?

Da vi var kommet inn i Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo privat sammen med den soldaten som hadde oppsyn med ham…To hele år levde Paulus i huset han hadde leid seg inn i, og han tok imot alle som kom til ham. Uhindret og med stor frimodighet forkynte han Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus. Apg 28:16, 30-31 

…og her slutter Lukas' beretning, men ikke Apostlenes gjerninger. Min teori om hvorfor den stopper her er enkel, og jeg har nevnt den før:  

Jeg tror Teofilus, som står som mottaker av Lukasevangeliet og Apostelgjerningene, var en av dem Paulus tok imot i huset til sin gjestfrie «soldatkamerat». Jeg tror han fikk sitte og lytte til uhindret forkynnelse og undervisning, ble grepet av evangeliet, ble en troende, men opplevde at han også trengte å få dette skriftlig. Dersom teorien stemmer er det i 2016 over 2 milliarder kristne som er takknemlige for at han ytret et slikt ønske, og at Lukas tok seg bryet med å skrive det hele ned.

Om teorien min er rett, ville det som kom skjedde etter de to årene (fikk f. eks. Paulus oppfylt tanken om å dra til Spania? – Jfr Rom 15:23-24), være noe Teofilus selv kunne holde seg orienter om gjennom meldingene kom til menigheten i Rom – enten i brevform, via budbærere, eller dersom Paulus selv berettet om det på returen. Uansett er sannsynligheten stor for at det var i Rom at Paulus også skulle få det så mye, mye bedre:

Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre.
Fil 1:21-23

Dagens ’manna’:

Å leve er Kristus!

Lykke til med Apostelgjerningene 29!

------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne