Når kunnskapen begrenser

Kunnskap er viktig og jeg håper at jeg beholder kunnskapshungeren i mange år til, men det er viktig å være ydmyk for det faktum at kunnskapen jeg sitter inne med ikke nødvendigvis er helt korrekt. 

Det er mange eksempler på at etablert kunnskap kan stå i veien for ny innsikt. Jeg har berørt dette i refleksjonen «Den vanskelige stoltheten».

Det er interessant at mannen som hadde blitt seende ikke umiddelbart «så» alt. Han hadde god kunnskap om hva fariseerne trodde, og var tilsynelatende enig med dem:

Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje.
Joh 9:31

Dette er faktisk en teologisk korrekt kunnskap, men begrenser dersom den ikke forstås riktig. Til og med i dag finnes det mange oppriktig troende som sliter med å tro at de blir hørt fordi de er syndere. Dersom det er slik at han ikke hører på syndere, hvordan vet jeg at han hører på meg?

Ganske enkelt fordi jeg kommer til Gud «i Jesus Kristus» og ikke i meg selv. Denne sannheten åpenbares gradvis gjennom Johannes-evangeliet, og Paulus oppsummerer det på en fantastisk måte:

«Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning» 
1 Kor 1:30.
 
Dagens ‘manna’:

Han er min rettferdighet, i ham er jeg blitt ren….

--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes