Jeg hadde ikke truffet Gagga på mange år da vi møttes for kort tid siden. Fra jeg møtte henne for første gang tidlig på 1980-tallet, har vi alltid snakket islandsk til hverandre. Selv om Gaggas norsk i dag er mye bedre enn min islandsk, var det helt naturlig at tankene mine umiddelbart reagerte med islandske ord uten at jeg «oversatte» fra norsk da vi begynte å snakke.
Slik var det også lenge før jeg kunne andre språk enn norsk. Vi bodde i Kongsberg det året jeg gikk i første klasse. Jeg snakket den dialekten de andre barna i Kongsberg brukte. Da vi skulle ha juleavslutning, fikk jeg i oppdrag å lese høyt for elever og foreldre. Jeg leste på kongsberg-dialekt, men kunne egentlig stykket utenat. Derfor løftet jeg øynene fra boka og møtte mammas blikk. Hjernen reagerte uten at jeg merket det, og til lærerens og elevenes forundring, snakket jeg plutselig stavanger-dialekt som de aldri hadde hørt meg snakke før.
Det er flere linker mellom språk og tro, og dersom det er slik at språket er en reaksjon, er det ikke lenge siden jeg siterte Karsten Isachsens utsagn: «Husk at tro er ikke en prestasjon, det er en reaksjon» (1).
Et vers som tydelig beskriver troen som en reaksjon er:
For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.I tillegg viser dette koblingen mellom troen og kjærligheten. Det tydeligste tegnet på Guds tilstedeværelse i verden er ikke kirkebyggene. Pussig nok heller ikke korset. Det forblir kun et symbol dersom ikke de gjenfødtes reaksjon er å omsette den kjærligheten korset representerer i praktisk handling.
Gal 5:6
Dagens ‘manna’:
Språk og tro er en reaksjon.---------------------------------------
(1) Se «Troen har seiret!»
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar