søndag 27. februar 2011

Å hytte meg tu

OG DET ER INGEN TRYKKFEIL! 

Det norske folk er et hyttefolk. Denne formen for ferie har også vært en viktig del av mitt liv både som barn og voksen og jeg verdsetter det høyt. Jeg har derfor et nært forhold til temaet når jeg skriver en refleksjon om ”hytteliv” og ”menighetsliv” med fokus på ”hytte” både som substantiv og verb. Verbet signaliserer trussel, og det hadde vært relevant å skrive om hyttelivets trussel for menighetslivet, men i dag er det trusselen fra menighetslivets ”hytter” som står i fokus.

Da Peter fikk være med Jesus opp på fjellet fikk han en fantastisk åndelig opplevelse. Han så Jesus som forvandlet i et strålende lys samtale med Moses og Elia. Peter reagerte umiddelbart: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»
Heldigvis brøt Guds stemme inn og stadfestet Jesus som sin sønn – denne gang med en ekstra oppfordring: ”Hør ham!”

Det ble altså ikke en ”hyttemenighet” fordi tre disipler hadde hatt en spesiell åndelig opplevelse. Tenk om alle disipler i ettertid hadde vært like flinke til å høre ham i stedet for å bygge en ny ”hytte”, en ny ”institusjon” hver gang Herren kom med en ny åpenbaring.

Noe av det som gleder meg mest i vår tid er at Guds barn søker sammen igjen som aldri før. Det er blitt et sterkere fokus Guds rike enn på ”oss” og vår ”hytte”, vår ”forsamling”. Vi har mange ganger vært så opptatte av at Jesus skulle åpenbare seg igjen i vår ”hytte” at vi ikke har sett at han allerede er til stede i byen vår. Guds rike handler om relasjoner - ikke institusjoner. Når Jesus blir målet, vil han igjen forklares for mennesker, ikke bare for noen få utvalgte, men for den verden han vil nå med sitt evangelium. Det kan skje hvis du og jeg hører ham og ser at ”hytta” vår ble plassert akkurat der den er for at vi lettere skulle få tilgang til området rundt. Måtte hytta gå i tu om den hindrer oss i det!

------------------------------------

Tekst: Matteus17:1-9
Publisert i Krigsropet nr. 9 - 2011 - PDF

Ingen kommentarer: