mandag 5. mai 2014

To "rette", men feil likevel

Det er interessant at noe kan være rett og feil på samme tid. Paradokset forekommer ofte i Johannesevangeliet, og det er også synlig i fortellingen om mannen som var født blind.
Da fariseerne ikke fikk de svarene de ønsket seg fra foreldrene, kalte de til seg sønnen på nytt, og sa til ham:

«Gi Gud æren! Vi vet at dette mennesket er en synder.»
Joh 9:24
Den første oppfordringen om å gi Gud æren, er ubestridelig og det vil alltid objektivt sett være rett. Men selv om vi kommer til ham med våre bønner om helbredelse, glemmer vi ofte å gi ham ære – særlig dersom vi er blitt friske også ved hjelp av operative inngrep og/eller medisiner.

Den andre er subjektivt sett fra fariseernes siden helt rett. De hadde tatt Jesus mer eller mindre på fersk gjerning i å bryte sabbatsbudet. De hadde hørt ham komme med utsagn som kunne tolkes som at han var Gud som var forkastelig i forhold til jødenes forståelse av Gud.

Paradokset er at de trodde at helbredelsen av den blindfødte var forårsaket av Gud, mens de oppfattet at Jesus tok æren. De presiserer at de ikke anser Jesus er Gud ved å omtale ham som «dette mennesket». Dermed blir alt de sier «rett» i deres oppfatning, men «feil» i forhold til at mennesket Jesus ikke var en synder.

Dagens ‘manna’:

Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet*.
------------------------------------------------
* 2 Kor 5:21
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: