Festlig ordvalg

Det er en stor velsignelse å «leve» i Johannes-evangeliet, og at det i tillegg er morsomt forsterker opplevelsen. For det må ligge en tydelig «ironi» i valg av ord i det som oppsummerer den teologiske debatten mellom Jesus og jødene:

«Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av hendene på dem.»
Joh 10:39

Dette skjedde altså rett etter at Jesus hadde sagt: «Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd» (v 28 – også Fars hånd v 29). At Jesus slapp ut av hendene på jødene forteller litt om «styrkeforholdet» mellom det menneskelig og det guddommelige. 

Og hvorfor han ikke havnet i hendene på jødene akkurat da, er det flere grunner til. Den viktigste er at «hans time var ennå ikke kommet» (Joh 7:30b). En annen grunn kan være at Jesus ikke skulle dø ved steining som var måtene jødene straffet på, men at han skulle dø hengende på et tre*.

Men det viktige for Johannes er å formidle kontrasten og at Jesus døde av egen fri vilje og at dette derfor ikke skjedde når mennesker ville det, men når Gud ville det.

Dagens ‘manna’:

Mennesker kan ikke manipulere Guds vilje

----------------------------------------
* Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. (Gal 3:13)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes