søndag 5. oktober 2014

Samme lukt – forskjellig reaksjon

Jeg fortsetter i «luktenes» verden. Det er rart at vi kan reagere forskjellig på den samme lukten. En kjenner deilig lukt av egg, mens en annen lurer på om toalett-døra står åpen. Noen oster har en ekstrem odør, men for dem som liker ostens smak, kan lukten gi gode assosiasjoner. 

I går skrev jeg om narduslukten som spredde seg uhindret i «hele huset» og knyttet dette sammen med at Gud i Kristus … gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. Også den duften kan oppfattes forskjellig:

Bibelen sier klart og tydelig at vi skal overlate dommen til Gud. Likevel har jeg flere ganger opplevd at mennesker føler seg dømt når jeg deler min tro, og beskylder meg for å dømme. Dette har vært overraskende fordi jeg ikke har sagt et eneste fordømmende ord – kun delt min personlige trosopplevelse*. Noe av forklaringen på en slik reaksjon finner jeg i det Paulus skrev i fortsettelsen av verset jeg siterte i går:

For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst.
2 Kor 2:15-16
Det er stor forskjell på å kjenne duft av død og kjenne duft av liv. I møte med det kunnskapen om Den hellige Gud vil et menneske kjenne sin «stilling». Derfor blir «trosbudskapet» en duft av liv – en behagelig lukt – for den som blir frelst, og en ubehagelig lukt for den som ikke har sin sak i orden med Gud.

Det er interessant at nardussalven luktet «penger» (Mammon) for Judas – og «oppdrag» (kors) for Jesus – men det hører til fortsettelsen av fortellingen….

Dagens ‘manna’:

Når jeg presenterer det som lukter «liv» for meg, kan en som ikke tror, lukte «død»
………………………………………….
* Jfr refleksjonen «Varsel»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: