mandag 4. mai 2015

Gjenta etter meg…

Det er ikke ofte jeg bruker den metoden i forsamlinger, men det forekommer. Jeg kunne godt tenkt meg å få folk til å gjenta en sannhet litt oftere, men jeg, og sikkert mange andre, får umiddelbart assosiasjoner til amerikanske TV-predikanter. Det kan ha preg av å være manipulerende, men min intensjon er kun å understreke et poeng. Tradisjonen med felles trosbekjennelse går dessuten helt tilbake til urkirken. Det styrker troen å bekjenne noe sammen med andre!

Det Jesus selv har opplevd, fører han videre:

Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.
Joh 17:18
Han kunne like gjerne sagt: Gjenta etter meg, eller gjenta det jeg har gjort. Jeg ble sendt, nå sender jeg dere. Det gjelder alle «lærlinger» - de er utsendinger. Og en lærling som selv er sendt ut, gjentar utsendelsen av dem som tar imot evangeliet ved hans eller hennes vitnesbyrd. Jeg kunne godt kalt det «reproduksjon», for det er det er. Men ikke reproduksjon som i et maleri, men videreføring av liv. Et liv som har sin kilde i livgiveren selv.

Når jeg ber frelsesbønnen sammen med en som vil bli frelst, sier jeg gjerne: «Gjenta etter meg…» og så former vi en bønn sammen. Da er det som når et barn kommer hjem om kvelden og blir møtt av en åpen favn. Når det har vært der en stund kan det sendes ut for at flere skal finne veien hjem.

Så enkelt…

Dagens ‘manna’:

Så er vi da utsendinger for Kristus*
------------------------------------------
* Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! (2 Kor 5:20)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: