søndag 26. mars 2017

Å vite hva selvfornektelse er – et skritt på reisen

ENGLISH
Det er et halvt år siden Aslak Sira Myhre skrev avisinnlegget: «Ikke følg drømmen din» - illustrasjonen er hentet fra artikkelen.  

Det er et viktig innlegg, ikke minst fordi det kommer fra en person som ikke påberoper seg et kristent perspektiv. Her er et par smakebiter fra innlegget:  

«...Det er på grensa til djupt umoralsk å be folk om følge drømmene sine. Vi drømmer altfor likt, og altfor egoistisk... Om du skal snakke med ungene dine om hva de skal gjøre med livet sitt, foreslå at de skal gjøre noe nyttig. Noe som er bra for andre enn dem selv... Og fortell dem at de skal være snille. Det er undervurdert. Snille folk er bra folk...»
Fra Aslak går jeg direkte til Jesus:
Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»
Matt 16:24
«Selvfornektelse» er en del av et tredelt kall. Jeg er født inn i Frelsesarmeen hvor selvfornektelse var en del av min oppvekst. Jeg så hvordan foreldrene mine prioriterte og hvordan William Booths oppfordring i ordet «Andre!» ikke bare var en teori, men en livsstil. Jeg vet også at mamma og pappa har hatt et rikt liv, slik jeg selv har det. Det er også mulig å gjøre en slik livsstil til en drøm. Enten oppfordringen kommer fra Jesus, Aslak eller William, vil jeg si som David:

Dagens ‘manna’
Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede (1)
------------------
(1) Salme 40:9a

Ingen kommentarer: