En ny framdrift!

Når vi leser historiene i Det gamle testamentet, er det ikke vanskelig å se hvordan Gud beveger seg sammen med og gjennom folket han hadde utvalgt. Der leser vi om hvordan han også åpenbarte for dem hvilke planer han hadde for dem og hele verden. Forfatteren av hebreerbrevet har tatt dette på kornet og beskrev det på denne måten:

Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden
Hebr 1:1-2

Troen på at Jesus Kristus var til stede i Gud – «den første beveger» - da verden ble skapt, var svært viktig for de første etterfølgerne av «veien», de som senere ble kalt kristne. Når Gud ble et menneske av kjøtt og blod, ble hans nærvær i og identifisering med skaperverket sitt enda tydeligere. Gud var ikke bare en fjern Skaper, men også som kunne leve som et menneske blant vanlige mennesker, en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd (1).

Profetene så at dette ville skje, og Jesaja beskrev det på denne måten:

Så sier han som er høy og opphøyd,
han som troner evig,
Den hellige er hans navn:
I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
gi hjertet liv hos dem som er knust.
Jes 57:15

Derfor er Jesu fødsel så viktig for den kristne troen og for framdriften (2) i Guds frelsesplan. I inkarnasjonen setter den første bevegeren framdriften i et nytt gir. Noen av det siste Jesu sa var: "Gå derfor ..."

– Dersom vi ikke griper inkarnasjonens mysterium, men likevel forsøker å gjøre det Jesus ber oss om å gjøre, er det som å forsøke å kjøre med parkeringsbremsene på. Det kommer mer om inkarnasjon i refleksjonen «den tredje bevegelsen» neste uke.

Dagens 'Manna':

Jeg beveger meg fordi han alltid er med meg (3)

-------------------------------
(1) Hebr 4:15b
(2) eller «momentumet» i Guds frelsesplan…
(3) Matt 28:20